Ensomhet er en av de største helseutfordringene vi har i Skandinavia. Mennesker er flokkdyr, og et av våre sterkeste instinkter er å være der fellesskapet er, å bli anerkjent, sett og akseptert. Men nå er store deler av fellesskapet på sosiale medier, og sosiale medier er ikke laget for å kunne favne om alt det vil si å være menneske. Kompleksiteten og nyansene forsvinner, og uten at vi er helt klar over det, tilpasser vi oss for å bli akseptert. Den offentlige debatten blir mer polarisert, og vi blir  mer polariserte i tankene våre.

Vi trenger å komme nærmere hverandre. Vi trenger å skape møteplasser for de lange og dype dialogene, og på denne måten skape et fellesskap som er håpsbærende.

​Det sies uendelig mye viktig og vakkert rundt bålene, om håp, om samfunnsstrukturer som skaper ulikheter, om medmenneskelighet, om tilstedeværelse og mye, mye mer. Men det viktigste er kanskje ikke ordene, men det er at vi er der sammen,  i et åpent rom for undring. 

Kanskje er den aller viktigste motvekten vi kan bidra med i vår tid å skape åpne, fysiske møteplasser som bidrar til en undrende dialog i nærvær med andre. Dette  kunstprosjektet skaper slike  møteplasser der kraften kan vokse,  Vi samler mennesker rundt bålet, og bålsamtalene er blitt selve hjertet i prosjektet. Det er fra disse samtalene vi henter ut kjernen til det som skal bli vår forestilling om håp.